Bildet hentet fra Uio.no

Det er ingen tvil om at vi mennesker ønsker å redusere den globale oppvarmingen som skjer. Spørsmålet er bare hvordan starter man med å gjøre dette, og hvordan man blir enige om hvilke tiltak som er nødvendige å iverksette. Ved at vi allerede er eksponert for så mye informasjon angående dette temaet fra før gjør at vi ikke heller gjør så mye mer med det. Vi tenker ofte at det er andre som gjør dette for oss, og da er vanlig å opprettholde de samme holdningene. Det er her de fem psykologiske barrierene kommer inn som et svar på hvorfor klimakommunikasjon svekkes.

Ifølge Pers Espen Stoknes er det fem barrierer som er med på å svekke holdningene våre rundt klimakommunikasjonen. Det er derfor viktig å komme med løsninger på dette for å bryte ned disse barrierene eller gå rundt dem. I dette blogginnlegget mitt skal jeg gå dypere inn på disse fem barrierene ved klimakommunikasjonen, samt komme med eventuelle forslag.  

1. Barriere: Distanse

Hvor i verden du befinner deg vil resultere i hvor stor grad klimakrisen har noe å si for deg. Isfjell som smelter, regnskogen i Brazil som kuttes ned eller alt av klær som dumpes i land i Asia er ting som vi er klar over. Detter er problemer som vi vet eksisterer, men som ikke påvirker oss i Norge fysisk. På denne måten føler vi at dette ikke gjelder oss ettersom at det ikke er vi som rammes, og da distanser vi oss fra problemet.  

Hentet fra bistandsaktuelt.no

En løsning på dette kan være å ta i bruk kraften i sosiale nettverk. Dette kan gjøres ved å tilegne seg mer informasjon ved hjelp av sosiale medier, arrangere ulike aktiviteter som er med på å styrke bevisstheten rundt disse problemene. Samtidig vil det være lurt å kunne operette slike arrangementer lokalt vet at man har mer kjennskap til dem rundt seg, som vil være mer engasjerende for flere.

2. Barriere: Dommedag

Vi er stadig vant til å høre alle de negative konsekvensene som vil oppstå om vi ikke tar tak i klimautfordringene. Media er i større grad mer opptatte av å skremme oss med alt det negative, enn å heller fremlegge det som skaper positivitet og muligheter. En slik type kommunikasjon skaper mer frykt og vi som forbrukere ønsker ikke å høre om slik negativitet eller økonomiske tap. Da velger vi heller å se bort ifra dette og fortsette som før.

En løsning på dette kan være å heller fremlegge det positive enn det negative. Istedenfor å snakke om dommedag og alt det skremmende, burde fokuset heller fremheve det positive som vil skje om vi tar klima krisen på alvor.

3. Barriere: Kognitiv Dissonans

Vi ønsker å opptrene så miljøvennlige vi kan, men det hender alltid at vi velger å gjøre noe annet enn det som egentlig er rett. Her oppstår gapet mellom holdning og handling. Dette kan skyldes vet det er andre faktorer som er i veien for å velge det som er mer bærekraftig, og bedre for miljøet. Et eksempel kan være når du handler mat i butikken. Det er mange som ønsker å bli mer bærekraftige, og vil derfor velge slike produkter. Problemet som oppstår her, er at forbrukeren ikke vet, eller har nok informasjon om hva slags produkter som er bærekraftige. Dermed vil valget falle på de samme matproduktene om igjen.

En løsning på dette kan være at dagligvarebutikker gjøre sine forbrukere mer oppmerksomme på hva som er bærekraftig. Å ha god nok informasjon vil være med på å endre holdningene våre til å ta gode, og enkle bærekraftige valg.

4. Barriere: Fornektelse

Vi ønsker ikke å ha noe med klima og bærekraft å gjøre. Dermed er dette noe som vi ikke setter på agendaen og distansereser oss vekk fra. Her er det ikke mangel på fakta eller informasjon, men at vi ser velger å ikke ta det på alvor.

En løsning på dette er historiefortellinger. Vi ønsker ikke å høre det negative som vil oppstå om vi ikke tar klimakrisen på alvor, men heller fremgangen i det. Vi ønsker heller å høre ideer om et mer grønnere samfunn, og hva det vil gi for oss i fremtiden. Vi ønsker å vite om hva salgs nye teknologier, og løsninger som vil være med på veien om et grønnere samfunn. Vi ønsker å vite alt som vil være med på å forbedre klimakrisen. Å ta i bruk en slik løsning kan hjelpe flere med å ta klimakrisen på alvor ved å vise dem alt det positive om vi setter i gang  med tiltak.  

5. Barriere: Identitet

Identitet handler om hvordan du er som menneske. Dine verdier, meninger og hva du sår for. I et bærekraftig perspektiv kan det være vanskelig for en forbruker å bytte ut et produkt med en bærekraftig variant med tanke på at identiteten vil svekkes. Vi er flinke til å tilegne oss informasjon som styrker oss selv, men den informasjonen som strider mot våres verdier og holdninger er vi flinke til å avvike. Om bærekraft er noe som går imot en sin identitet vil den personen føle motstand, og dermed unngå å ta imot informasjonen knyttet til bærekraft.  

En løsning på dette kan være nye indikatorer og signaler. Vi trenger å vite hvordan vi kan endre atferden vår, og rette oss mot en mer bærekraftig utvikling. Da kan det være lurt å måle faktorer som vi kan endre på for å nå dette målet.

For å kjempe mot klimakrisen vil det være viktig å kunne forbedre dagens klimakommunikasjon som kan øke bevisstheten til forbrukerne rundt bærekraft. Dermed er viktig å komme med gode forsalg og tiltak som kan hjelpe forbrukere med å se på det positive istedenfor det negative.

 Kilder:

https://forskning.no/handelshoyskolen-bi-klima-partner/5-barrierer-mot-klimatiltak/453056

https://www.uio.no/om/strategi/miljo-og-klimastrategi/index.html

https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2018/amazonas-avskoging/

Egne notater fra forelesning