Teknologien er stadig i utvikling og det flere land med samfunn som blir preget negativt. Dette skyldes blant annet manglende tillit til myndigheter, korrupsjon, og hvor det er mangel på 3.parter som banker. Siden internett oppstod har nemlig blokkkjeder vært den største innovasjon. Dagens blogginnlegg skal nemlig handle om hva blokkjeder er, og hvordan det kan tas i bruk i Norge.

Hva er blokkjeder?  

Allerede I 1982 ble konseptet om blokkkjeder foreslått av David Chaum. Videre i 2008 gjennomførte Satoshi Nakamoto implementasjonen av en blokkjede som en del av utviklingen av Bitcon som er en krytovalutta (Snl.no). Ettersom at Bitcoin ble veldig populært ble også blokkjedne populære. Dette blir i dag forsket på for å se om det kan tas i bruk ved å effektivisere arbeidsprosesser, og for å danne nye muligheter innen forretning.

I følge SNL blir en blokkjede beskrevet som en desentralisert digital «regnsakpsbok» som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner. Vi kan dermed si at en blokkjede er en logg som består av flere blokker med informasjon. All informasjonen som er i blokkene blir sendt ut til alle aktører som er involvert, og får beskjed om endringer eller når noe nytt blir implementert. Ettersom at den dataen som allerede er lagret så kan ikke den endres uten å endre all den dataen som er lagret i etterkant. Dette betyr at siden transaksjoner vi gjør som går igjennom banker eller andre tredjeparter, vil ikke gi dem muligheten til å endre på dataen uten at alle som er involvert godtar det. Vi kan dermed si at blokkjeder skaper trygghet om det skulle mangle tillit hos dem som administrerer dataen. Transaksjoner vi gjør inneholder mye privat informasjon. Måten en blokkjede lagrer denne dataen på i blokkene som linkes til hverandre, er ved hjelp av kryptografi.

I dag er den mest velkjente bruken av blokkjeder Bitcoin og annen kryptovalutta. Krypto valuta kan vi definere som en digital lommebok som bruker kryptografi for å sikre taksasjonene. Dette gjøres ved hjelp av signaturgenerering for hver enkelt bruker, basert på kryptografiskeprinsipper (coinweb.no). I motsetning til valuta som har kontroll med banker har kryptovaluta ikke det, og benytter seg derimot av desentralisert kontroll.

Hvordan fungerer denne valuta teknologien?

Hver blokkjede starter alltid opp med en «foreldre-blokk» altså blokk 0 (som er markert i blå). Her lagres det data. Et  eksempl på dette kan være en transaksjon av 1000 kroner mellom to parter. Etter at dataen har blitt registret vil blokken bli produsert. Videre så linkes denne blokken videre til andre blokker ved at ny data blir samlet opp. Alle blokkene referer alltid til de forrige ved at hakkeveriden av den forrige blokken er inkludert. Hakkeveriden er en funksjon hvor inn-parameteren er en vilkårlig mengde data og der funksjonen returnerer til en fast tallverdi. Videre når det er avgreninger vil konsensus-algoritmen sørge for at en av grenene blir gjeldende (svart blokk). De andre grenene (grønn blokk) blir ikke bygd videre på og blir dermed kastet.

Hvordan fungerer dette gjennom en transaksjon?

Denne modellen her forklarer virkemåten til en transaksjon i en blokkjede. Det hele starter ved at en transaksjon blir lagt til i en blokk. Når denne blokken er full med transaksjoner vil den videre bli sendt til det distribuerte eller peer to peer nettverket for å bli godkjent gjennom kryptohakking. Her er det minere som står for godkjenningen av transaksjonen. Når minerne som er arbeiderne har verifisert transaksjonen vil den bli lagt til i bokkjeden, og transaksjonen gjennomføres         

Hvordan vil dette påvirke Norge?

Det viktigste bruksområdet for blokkkjeder i dag er som en regnskapsbok for kryptovaluta (snl.no). I et økonomisk aspekt vil det å kunne ta i bruk en slik teknologi være å øke effektiviteten, graden av transparens og samtidig utelukke tredjeparter. Her er muligheten for mer trygghet og kunne lagre å verifisere alt av taksasjoner mellom bare seg innad i bedriften. Her er det muligheter for raskere dokumentasjon, finansielle tjenester og øke sikkerheten. Som tidligere sagt kan blokkjeder erstatte digitaliserte databaser om tilliten ikke er der.

I et helsesynspunkt kan blokkjedeteknologien lagre alt av data for pasienten. Når vi er på et sykehus eller benytter oss av leger er det mye vi som pasienter ikke helt vet, eller for med oss, og som bare blir igjen på deres systemer. Derfor vil det å kunne lagre all data ved bruk av en slik teknologi være veldig nyttig for videre dokumentasjon. Trenger vi behov for medisinsk hjelp andre steder innad i landet eller i utlandet har begge partene den samme dataen. Dette legger også mer press på helsepersonalet til å gjøre kloke, og grundige vurderinger ettersom at alt av dokumentasjon vil være tilgjengelig for begge parter.

Et annet bruksområde for blokkjeder er innen smarte kontrakter. Dette er avtaler som ikke trenger menneskelig interaksjon. For at disse kontraktene oppfylles er det betingelser som må være på plass før det. Disse kontraktene kan hindre lureri og korrupsjon. Et eksempel kan være utleie av bolig. For at leietaker skal få leie må personen overføre penger til utleier sin konto. Når disse pengene har blitt overført vil den smarte kontrakten automatisk overføre en kode til leietaker som benytter for å åpne inngangsdøren til boligen. Ved å ta i buk en slik løsning kan den smarte kontrakten automatisere denne utleieprosessen.   

Å ta i bruk en slik teknologi krever mye kompetanse ettersom at systemkompleksiteten vil øke. Det er vi mennesker som opererer disse kjedene og for å unngå feil koding eller bruk er det viktig med kompetanse, og erfaring innenfor feltet. Det vil også være vesentlig med rutine og kontroller slik at dette blir brukt på en riktig og god måte.  

I samfunn hvor det oppstår mye mistillit til myndigheter og organisasjoner samtidig hvor det er mye korrupsjon vil denne teknologen være en løsning på dette. I Norge forsker vi allerede nå på denne teknologien. Vi er et samfunn som har mye tillitt til hverandre, men det vi ønsker er mest mulig er sikkerhet og effektivitet. I årene som kommet vil jeg tro at bedrifter og organisasjoner vil starte smått, og se hvordan dette utarbeider seg i samfunnet.  

-Ahmed Rehman

Kilder:

https://snl.no/blokkjede

https://coinweb.no/hva-er-kryptovaluta/

https://coinweb.no/hva-er-smartkontrakter/

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/audit/articles/blokkjede-revisjon-revolusjon.html