Filterbobler og ekkokammere
Når vi benytter oss av internettet er det masser av data som blir eksponert til de ulike plattformene som vi benytter oss av ved hjelp av algoritmer. Har du noen gang vært på instagram og søkt opp en viss type profil og fått opp lignende på «utforsk» siden din? Vel dette skyldes at instagram kan basert på profilene eller innleggene du besøker, skreddersy innhold du vil få opp i etterkant av tidligere søk. Denne personifiserte algoritmen kalles for «filterbobler».
Det andre fenomenet kalt «ekkokammer» går ut på at informasjon og synspunkter blir mer og mer forsterket ved at vi assosierer oss selv med grupper eller individer. Vi kan bruke instagram som eksempel igjen. Personer vi følger eller liker på insatrgram er personer som vi selv kan se oss selv i ved at vi har de samme meningene. Ved å ta i bruk denne algoritmen vil vi hele tiden bli tildelt mer informasjon og samtidig vil synspunktene våre forsterkes.
I teorien høres jo egentlig dette bare positivt ut ettersom at vi ikke trenger å bruke så mye energi og tid på nettsider hvor de personifiserte algoritmene allerede vet hva vi ønsker oss. Men er det trygt? Disse nettidene og digitale plattformene for så mye data av oss, og kan dermed lage en salgs profil av oss ut ifra dette. Det er nettopp dette vi skal gå nærmere inn på og se hva disse fenomenene er, hvordan de oppstår og konsekvensen av dette.
Hva er filterbobler?
Dette begrepet ble introdusert i boken The Filter Bubble i 2011 av forfatteren og internettaktivisten Eli Praiser (SNL.no). ved å surfe på internettet etterlater vi oss mye data som nettsidene plukker opp. Algoritmene plukker opp disse dataene og skreddersyr denne informasjonen. Basert på det algoritmen plukker skapes denne filterboblen. Neste gang vi benytter oss av internett er det filterboblen som bestemmer hvordan informasjon vi skal bli tildelt basert på tidligere søk.
Dersom du har søkt og vist interesse for politiske spørsmål og har brukt mest tid på artikler som har en konservativ vinkling på innholdet, vil du senere få mer av slikt materiale og færre artikler med andre politiske synspunkter (Krokan 2019, 91). i form av poltikken og hvem vi støtter og liker blir vi mer informert basert på synspunktene vi allerede har dannet oss tidligere av partier eller individer. Da Trump ble president i USA var han ikke en populær figur i Norge i det hele tatt og mye var negativt ladet som vi leste på nettet. Et resultat av dette er at vi vil bli eksponert for enda mer slik negativ informasjon og dette skyldes filterboblen som fileterer informasjonen basert på søkene vi har gjort tidligere om Trump. I motsetning til USA hvor det er mange som liker han vil de få en helt annen informasjon ved de har en mer positivt ladet informasjon.
Ekkokammer
Et ekkokammer er et resultat eller en forsterkning av filterbobler. Vi mennesker ønsker å være sammen med de som har de samme tankene, verdiene og meningene vi har. Ved å bruke plattformer som facebook, instagram eller twitter vil du møte på folk som er lik deg basert på filterboblen. Du vil bli eksponert for mer informasjon og dine meninger og verdier vil forsterkes enda mer, som ett ekko ved at man hører det samme om igjen.
Hva er konsekvensen av dette?
To personer kan være så like som det bare går an, men ved å søke opp det samme på nettet kan man få to helt forskjellige resultater.
At nettsider og digitale plattformer får inn så mye informasjon om oss basert på våre søk er det mye som vi går glipp av. For å kunne ta beslutninger og gjøre et valg må vi gjøre det rasjonelt ved at vi har all den informasjonen vi trenger. Ved at algoritmer eksponerer oss for informasjon basert på søk som vi har gjort tidligere har vi ikke tilgang til all den informasjon. Dette kan føre til manipulasjon og et ensrettet syn ved at vi kun har et spesifisert syn på det som er det riktige. Du vil ikke kunne mota informasjon som kan utfordre ditt syn, men heller forsterke ditt syn. I forhold til et politisk perspektiv er konsekvensen at siden sosiale medier bruker disse algoritmene, kan påvirke politiske valg ufattelig mye. I from av kampanjer, protester hvem som har rett, hvem som tar feil, falske nyheter og manipulasjon som kan påvirke vårt syn på virkeligheten.
Etter min mening er det skummelt å tenke at Digitale plattformer som google og andre nettsider sitter på så mye informasjon av deg kun basert på dine søk. På en annen side er det også mye positivt i den forstand at ved hjelp av algoritmer då får opp det du vil med engang. Dette viser bare på mye teknologien bestandig er i utvikling og jeg er spent på hva vi har å vente.
–Ahmed Rehman
Kilder:
Krokan, Arne. 2019. «Nettverksøkonomi«. Oslo: Cappelen Damm.