I dette innlegget skal jeg snakke om en valgri plattformtjeneste, men før jeg går dypere inn på dette skal jeg starte med å forklare kort hva en digitalplattform er. En digital plattform er en forretningsmodell som egnes som et økosystem. Her oppbevares og bearbeides det data som su samler inn, litt som en nettbank bare for data (atea.no). Noen av de aller største digitale plattformene vi har i dag er blant annet Aamzon, Google og Facebook.

Nå som vi har fått ett lite innblikk i hva digitale plattformer er har jeg valgt å gå nærmere inn på plattformtjenesten Vipps.

Hva er Vipps?

Plattformtjenesten vipps ble lansert av DNB i mai 2015, og er i dag et ledende selskap innen smartbetaling i Norge med 3,9 millioner brukere.

Vipps er en betalingstjeneste som foregår over en mobil app. Vipps har alltid tatt i bruk ny teknologi. Gjennom samarbeid med andre, og gode resultater har det derfor blitt mulig å vippse penger seg imellom, betale i en butikk eller logge seg inn for å sjekke selvangivelsen på en trygg og rask måte. Ved å ha slått seg sammen med BankID og BankAxept leverer Vipps også en rekke løsninger innen elektronisk ID, og betaling i butikk. (Vipps.no)

Vipps i bruk og deres aktører

Kort fortalt i hvordan man bruker vipps er ved å laste ned applikasjonen vipps. Videre registrerer du deg opp ved å legge in kontoinformasjon, bankkort og telefonnummer. Etter å ha opprettet en profil kan du begynne å vippse andre penger, betale regninger og betale i butikker eller andre organisasjoner som tar i bruk vipps.

I dag kan hver enkel forbruker benytte seg av vipps ettersom at dette er gratis. Det du derimot må ha på plass for å ta i bruk tjenesten er som følger:

• BankID eller bankID på mobil
• Norsk personnummer
• Norsk mobilnummer
• Folkeregistret adresse
• Norsk Visa eller Mastercard
• Konto i en norsk Bank
• E post adresse

Videre gjorde vipps det også mulig for barn under 15 år å benytte seg av dette og kravene for dette ser slikt ut:

• Norsk bankkonto i barnets navn
• Norsk mobilnummer
• Begge foreldrene må ha en vipps konto hver ,og være identifisert i vipps med bankID eller bankID på mobil (vipps.no)

Når alt dette er fullført kan man sette i gang og benytte seg av mulighetene som jeg nevnte over.

Denne tjenesten er også mulig for bedrifter og organisasjoner å benytte seg av. Dette er noe som har vært med å bygge opp vipps nemlig dette med «kontaktløs betaling». Her har du som forbruker mulighet til å gå inn i en butikk å betale med vipps om du har glemt bankkort eller ikke har cash.

Under Covid-19 pandemien var det mange bedrifter og organisasjoner som så røde tall, og mange gikk konkurs. Allerede fra tredjekvartal i fjor var det 400 000 flere nordmenn som benyttet seg av vipps for å betale på nett, enn det var i 2019. Vipps har hjulpet serveringsteder og butikker med å komme seg gjennom krisen. Antallet nettbutikker som bruker vipps har mer enn doblet seg. I dag er det over 7000 nettbutikker som benytter seg av vipps (Susanne Nilssen).

At så mage kunder i dag benytter seg av dette viser hvor mye vi nærmer oss en mer digitalisert fremtid. Vi gå fra det tradisjonelle ved å betale med bankkort eller cash til å benytte oss av en digital tjeneste til å betale. Ettersom at vipps krever at du har en bankID så gjør det dette til mer brukervennlig opplevelse. Samtidig mer effektivt for organisasjoner og bedrifter til økt salg, i tillegg til at vi får en tilknytting til tjenesten ettersom at den er norsk.

Hvordan senker vipps transaksjonskostnadene?

Arne krokan beskriver transaksjonskostnader som arbeidsoppgaver vi må igjennom når vi skal kjøpe noe. Disse transaksjonskostnadene kan vi dele inn i 6 ulike trinn: søkekostander, informasjonskostnader, forhandlingskostnader, beslutningskostander, evalueringskostnader og tvangskostnader.

• Søkekostnader handler om å finne fram til alle eller de mest aktuelle alternativene (krokan 2019, 71). Vipps har i dag 3,9 millioner brukere og, er den største aktøren innen betalingstjenester. Ettersom at alle benytter seg av vipps når det er snakk om overføring og betaling gjennom vipps gjør at dette er med på å senke transaksjonskostnadene.

• Informasjonskostnader går ut på å finne mer detaljert informasjon om produktet eller tjenesten (Krokan 2019, 71). Siden vipps ble lansert av den norske banken DNB vet vi at dette er en norsk tjeneste. Ved at tjenesten er norsk skaper det mer tillit enn om det hadde vært en utenlandsk tjeneste som vi ville vært mer påpasselige mot. Ettersom at vipps er den største aktøren på betalingstjenester skaper det enda mer trygghet i å bruke tjenesten.   

• Forhandlingskostander er snakk om når det oppstår forhandlinger om vilkårene for leveranse, pris eller andre tilleggstjenester (Krokan 2019, 76). Betaler du under 5000 kr er det ingen gebyrer å forholde seg til. Om du derimot vippser mer enn 5000 kr til en privatperson er det et gebyr på 1%. for å kunne unngå dette gebyret må du vippse i flere omganger. Hvis du f.eks. skal betale noen 15 000 kr lønner deg å betale 5000 kr tre ganger for å unngå gebyret. Dette gjør dermed vipps til en gratis tjeneste som videre førerer til lave transaksjonskostnader.

• Beslutningskostnader er om det er flere ulike alternativer av produktet eller tjenesten, og må derfor ta et valg ut ifra det som er aktuelt (Krokan 2019, 77). Ettersom at Vipps er den ledene aktøren på dette feltet vil dem ikke kunne ha noen konkurranse siden de har slått seg sammen med mange banker. Dette utgjør at det ikke er noen andre alternativer, og vil derfor være med på å senke transaksjonskostnadene.

• Evalueringskostnader er evalueringen du gjør av produktet eller tjenesten i etterkant du har mottatt det (Krokan 2019, 78). Vipps er allerede gratis og kan tas i bruk av hvem som helt så lenge kravene er oppfylt. Men det er alltids mulighet for forbedringer og ytelsen av appen. Vi forbrukere kan alltid gi tilbakemelding på hva som allerede er bra og hva som kan gjøres bedre. Dette skaper mer tillit mellom begge parter og vipps vil alltid bli bedre som igjen fører til lave transaksjonskostnader.

• Tvangskostnader skjer om det skulle oppstå en uenighet mellom begge parter (Krokan 2019, 79). Ettersom at vipps allerede er en gratistjeneste vil ikke dette være aktuelt siden de samarbeider med de norske bankene. Det er viktig med god kommunikasjon og markedsføring fra vipps sin side om det er noe som skulle oppstå. Om det derimot skulle hende noe kan man alltids henvise seg til kundeservice.

Det er ingen tvil om at vipps er den nye måten å betale på. Ved å ha slått seg sammen med mange av Norges banker skaper det tillit hos oss forbrukere, samtidig som at det er en brukervennlig tjeneste å benytte seg av. Dette er en tjeneste som både forbrukere og bedrifter kan bruke.

Hensikten er å gjøre alt av overføring og kjøp lettere og mer effektivt. Vipps etter min mening vil fortsatt være den ledene aktøren av betalingstjenester i Norge basert på at det er en norsk tjeneste, og den største. De som ikke bruker vipps i dag, burde starte å benytte seg av dette med engang for å gjøre hverdagen lettere.   

– Ahmed Rehman

 Kilder:

Krokan, Arne. 2019. «Nettverksøkonomi«. Oslo: Cappelen Damm.

https://finansavisen.no/nyheter/finans/2020/12/04/7595195/vipps-inngar-samarbeid-med-betalingsgigant

https://www.vipps.no/om-oss/

https://www.vipps.no/hjelp/vipps/kom-i-gang-med-vipps/hva-ma-jeg-ha-for-a-bruke-vipps/

https://www.remember.no/kredittkort/faq/betale-med-kortet/vipps/hvor-mye-kan-man-vippse/