Før pandemien kom til oss i Norge var ikke dette noe som vi tenkte så veldig mye mer på enn at det bare var et lite virus. Etter hvert som vi forstod mer om viruset og skjønte fort at dette skulle bli til en internasjonal krise ble hverdagen til alle snudd. I Mars 2020 ble alle rammet og vanlige arbeidsdager og rutiner ble snudd om på.

For meg som bor i Oslo sentrum ble hverdagen veldig annerledes. Masse restriksjoner og lockdown perioder. Å ikke kunne få møte opp på skolen og bare ha digital undervisning var veldig rart å begynne med, ettersom at det har vært helt naturlig å møte andre studenter, og ha fysisk undervisning sammen. Det å møte opp til undervisning har heller ikke vært så fristende. Foreleserne har ikke vært så veldig fornøyd med opplegget selv og det påvirker oss studenter på den måten at vi lærer på en ulik måte enn til vanlig. Samtidig har det ikke heller vært så fristende å møte opp til forelesning når du har valget med å bare ligge i senga og se en serie på netflix. Noe som jeg har følt på ganske mye når det gjelder dette med digital undervisning er motivasjon. Motivasjon har det ikke vært så mye av. Jeg har kjent på at det å ha zoom forelesninger ikke er noe som er så veldig stor fan av. Sånn som alle andre studenter så gjorde jeg mitt beste og fikk oppnådd gode nokk resultater gjennom perioden.

Det og bare være inne hele tiden er det mange som ikke klarer, man kjenner fort på at man blir lei og trenger å ha noe og gjøre. Jeg hadde sagt opp den tidligere jobben min noen måneder før, og hadde heller ingen jobb på den tiden det var lockdown. Jeg merket fort at jeg ønsket at jeg hadde hatt en jobb fordi at da kunne jeg hatt noe å gjøre, enn å ikke gjøre noe som helst. Det er mange som ble permittert fra jobbene sine og har følt på det med at sosial tilnærming er noe som man verdsetter høyt siden det er mange som bor alene og ikke kan dra tilbake til hjemme sine. Å Ikke kunne møte venner og bekjente har vært tungt, men noe som har hjulpet meg har vært gaming og kommunikasjon via internett. Mange av dagene har nemlig gått ut på dette ettersom at mulighetene for å treffes har vært veldig knappe.  

Da sommerferien var over og vi startet det andre året vårt var det fortsatt zoom undervisning. Vi var heldige som fikk ha noen timer på skolen noe har vært helt fantastisk fordi at vi alle fikk sett hverandre igjen etter en lang og tung periode. Dette ble ikke aktuelt videre i semesteret ettersom at smitten ble mer og mer. Noe som har vært veldig bra er at vi delte oss inn i kohort grupper hvor vi jobbet sammen opp mot eksamen, og med oppgaver knyttet opp til faget. Å sitte i disse gruppene har vært veldig bra for det sosiale og i skole sammenheng. Man kjenner på det at det er deilig og kunne snakke med andre, og diskutere forskjellige temaer enn å bare jobbe for seg selv.

Å være student under covid – 19 har vært veldig vanskelig og tøft. Alt har blitt gjort annerledes og ingenting har vært som det skal være. Motivasjonen har vært nede og dagene har blitt tilbrakt mye inne foran Tv-en. Det er ikke bare oss studenter som er blitt rammet av pandemien, men alle andre rundt oss og. Noe som er positivt er at alle står sammen, og samarbeider om å få til så gode hverdager som mulig. Samtidig som at vi hjelper hverandre så godt vi kan, for å komme oss gjennom denne pandemien sammen.

– Ahmed Rehman